Haugtussa

Mandag den 31. januar var vi og så Haugtussa på Rogaland Teater. Det var en kjekk opplevelse, selv om jeg ikke hadde noe kjenskap til stykket fra tidligere. Stykket fikk god omtale av avisene, og lærerne likte det veldig godt, mens elevene derimot hadde delte meninger. Jeg tror det har mye med målgruppen å gjøre, da det var et stykke basert på mye dans og sang, og det virket som de gikk ut i fra at vi hadde kunnskaper om Haugtussa fra før av. På grunn av det var det nok mange som ikke forstod mye av stykket, diktene, sangene osv. Men vår klasse hadde i forkant hatt en del forarbeid med Haugtussa, noe vi fikk stort utbytte av siden vi da forstod mye mer av stykket. Vi jobbet med diktene, så vi kjente dem igjen når de ble lest og sunget på scenen, i tillegg til at vi kjente igjen de forskjellige personene og deres roller. 

Vi jobbet også en del med stolene, som ble hyppig brukt på scenen. Vi skulle bære stolene, stable dem, sitte på dem,  og flytte dem rundt på alle mulige forskjellige måter, noe de også gjorde på scenen som vi gjenkjente. Vi fikk inntrykk av at de jobbet systematisk, abstrakt og realistisk.

Jeg likte også godt måten hele teaterforestillingen var satt opp. Sceneshowet, lyssettingen, kulissene, rekvisittene, kostymene og skuespillerne som spilte. Alt hadde en veldig gjennomført stil, som kunne minne om Tim Burtons måte å fargelegge filmsettene sine. Overdådig, pastellfarger versus dystre, mørke farger og skygger, overdreven matching både på enkeltpersonene og parene, og ikke minst stolene som kom ned fra "himmelen". Humoren som ble brukt blandt annet da de var sørpe fulle og skulle gå, virket det som de hadde plukket med seg fra Monty Python filmene, den klassiske silly walken kapret mye latter fra det yngre publikumet.

Jeg synes jo det var et kjekt stykke og vært å se på, men om det er noe for ungdommen generelt nå ti dags er kanskje ikke helt sikkert. Det er jo slik at moralen de vil få fram angående det å ta til takke med den første, rikeste mannen du finner for så å gifte seg, få barn og hus osv. er aktuelt i dag, men om stykket får det klart fram på en moderne nok måte er vanskelig å si. Dette tror jeg på grunn av at det var flere som syntes diktene var vanskelige å forstå ved bare å lese dem, eller ved å bare se stykket. Men at moralen i Haugtussa er aktuell i dag mener jeg absolutt!

Kilde:
http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=12413&wce=aktuell

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland ble født i Kristiansand 17. juni i 1808 og døde i Oslo 12. juli 1845. Wergeland var en norsk forfatter som var både en romantiker og en opplysningsmann. 

Han var hele livet sitt opptatt av folkeopplysning, og mente den skulle heve hele den norske befolkningen, spesielt de som av andre var sett på som mindreverdige. Bøndene skulle få den plassen de fortjente, og norge skulle få den verdigheten og tryggheten de trengte. Wergeland mente at bøker var det beste middelet for å opplyse det norske folk, noe han argumenterte sterkt i hans "For Almuen".

Wergeland brukte ikke bare bøkene sine for å opplyse, han brukte også dikt for å formidle kjærlighet og romantikk. Som prest formidlet han læren om ektefølt kjærlighet som den utløsende kraft. Hos Wergeland innebærer kjærligheten grenseløs solidaritet, empati, offer (kamp for andre mennesker, nasjoner, dyr, sannhet og frihet). 

Photostory

Håvamål

"Inkje so godt

som godt dei segjer

er øl for manna-ætt.

Di meir du drikk,

Di mindre vit

Mun du i hausen hava"

- Strofe 12, Håvamål 

Her snakker vi om for mye drikking. At det er ikke rusen i seg selv som er det verste, men at en miste kontrollen og snakker eller handler uten forstand. Det en sier eller gjør kan slå tilbake på en senere. Og det verste er om du ikke husker hva du sa eller gjorde, da er du virkelig ute å kjører.

Dette er helt klart like aktuelt i dag som det var i middelalderen. Vi vet godt i dag hvor stor promille vi kan få av det vi velger å drikke, og vertfall hvor stor promille vi kan få og hvor mye som er farlig. Men likevel drikker flertallet for mye, og handler deretter. Konsekvensene kommer i ettertid, og mange skulle nok ønske de hadde den svarte boksen med alle svarene dagen derpå.

Analyse

Jeg har tatt for meg en oppgave i norskfaget hvor jeg har analysert og sammenlignet forsiden på to ulike ukeblader.

Valget av ukeblader falt på "Se og Hør" og "Hjemmet".

Denotasjon

Forsiden på ukebladet "Se og Hør" har bladets logo oppe i venstre hjørne, den er firkantet og rød med store, hvite bokstaver. På resten av forsiden er det store overskrifter i forskjellige, sterke kontrastfarger, og flere nærbilder av mennesker. De fleste menneskene som er avbildet er kjendiser. Det er også en liten reklame nede i venstre hjørne om at du kan vinne Mette-Marits smykke. Og ca på midten av fordisen står det "GRATIS, 2 blader i ett!" sammen med et bilde av magasinet "Z!".

Forsiden på ukebladet "Hjemmet" har også bladets logo øverst i venstre hjørne, den består kun av bokstaver og er rød med en hvit og rød kant. Det er også her flere bilder, men ikke kun av mennesker, det er også bilde av mat, blomster og et soverom, og det er ikke bare nærbilder av menneskene. Denne forsiden har også en del overskrifter spredt rundt i sterke farger, men ikke like mange som hos "Se og Hør". Det er ikke noe reklame for denne forsiden.

Altså kan det virke som disse to ukebladene er veldig like, men om man ser nærmere på dem ser man at de ikke har samme type innhold.

Konnotasjon

Se og Hørs velkjente, skrikende overskrifter i blokkbokstaver og kontrastfarger roper på sladdersultne lesere. Målgruppen er både menn og kvinner, og jeg vil tro det er rettet mot aldersgruppen ca 16-40, altså et bredt spekter av norges befolkning. Hjemmet derimot, har et roligere og mer positivt uttrykk på forsiden. Overskriftene er alle positive, og det handler ikke bare om å sladre om kjendisverden slik som hos Se og Hør. Temaene på forsiden er alt fra oppskrifter til interiørdesign, slankekurer som er bra for kroppen, reiseliv og klær til alle og en hver. Det virker som Hjemmet er rettet kun mot kvinner, gjerne mellom 30-50 år og gjerne også eldre. 
Se og Hør har i motsetning masse såkalt sjokkerende overskrifter som krangler om å være blikkfang. Og selv om mange av dem er negative er det jo en smilende, ung kvinne som topper det hele med å fange din oppmerksomhet først. Hjemmet har også en smilende, ung kvinne som blikkfang, men kanskje av en annen grunn enn å overdøve de negative, skrikende overskiftene? Jeg tror de har en ung kvinne på forsiden for å lokke til seg de litt yngre damene også, så de ikke skal føle seg som eldre damen siden de er lesere av dette ukebladet blandt de eldre, men kanskje også for å gjøre at de eldre leserne ikke føler seg så gamle?
Det vi vertfall vet er at ingenting er tilfeldig her, alt som er på forsiden av ukebladene er nøye planlagt og arangert.

Kilder:
Bilde Se og Hør - http://www.mediabemanning.no/tekst.cfm?path=5,8,33&id=616
Bilde Hjemmet - http://www.mamut.net/greenspirit/subdet27.htm

Bildeanalyse

 

Bildetekst: Elkems ofre i over hundre år har smelteovnene i Meråker gjort penger av stein og mannesvette.  I 2006 var det slutt. 106 års industri-eventyr, med blod, svette og tårer, er over i Kopperå. (FOTO RICHARD SAGEN, ADRESSEAVISEN) (1. Premie Nyhet reportasje) 

Denotasjon 

Motiv – På bildet ser vi noen bygninger i et skogslandskap. Det er barnålstrær som dekker ca 1/3 av bildet på langs i bunnen, resten er himmel som er grå og overskyet. Den ene bygningen har to piper hvor det kommer ut røyk. Røykskyen dekker nesten halve himmelen. Bygningene er grålige i fargen i tillegg til et lys blått tak og noe sort. En stor del av trærne overlapper bygningene slik at vi vet at bygningene er inni skogen.

Komposisjon – Bildet er komponert med det gylne snitt i tankene, siden bakken danner en vannrett linje i det gylne snitt.

Blikkfanget som er røykskyen/pipene er plassert litt venstre for midten av bildet, men fører blikket ut mot høyre som er den veien man leser. Røyken danner også en diagonal linje fra venstre hjørne nede til høyre hjørne oppe. Alle linjene skaper mye bevegelse i bildet, det er altså et dynamisk bilde.

På grunn av det vide utsnittet ser det mest ut til at bildet har et sentralperspektiv. Trærne er sett litt ovenfra, mens bygningene er nesten rett på og røyken blit sett på i froskeperspektiv. Men forsvinningspunktet er ikke i midten av bildet, men ganske langt nede, som vil si at det er mer froskeperspektiv enn normal-/sentralperspektiv. 

Konnotasjon 

Det første som slår meg når jeg ser dette bildet er hvor dramatisk det ser ut. Den mørke skogen ser ond ut, og den voldsomme røykskyen ser farlig og truende ut. Bildet kunne også vært i sort hvitt, men det grønne representerer natur, så jeg føler det passer inn i bildet at det meste er grått og trist, og de triste bygningene og den skumle skyen stikker seg ut fra den grønne skogen. Selv om skogen ser mektig ut overdøver den stor røykskyen den, og det virker derfor som den tar over. Det ser også kaldt og trist ut med de grønne og blå tonene. 

Kilder: 

Bilde og bildetekst - http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=5226

Frykten

Mandag var vi og så stykket "Frykten" på Rogaland Teater i Stavanger, som hadde premiere fredag. Jeg synes det var et utrolig bra stykke, som minnet veldig om film, noe som gjorde stykket enda mer spennende!

Dette sa NRK om stykket:

"Gode skuespillere, aktuelle tema og medrivende spenning gir alt i alt en høyst passende teateropplevelse å møte høstmørket med..."

Selv om stykket er basert på en så gammel novelle som "The Birds" av Daphne du Maurier virket det likevel veldig tidsriktig. Novellen ble senere gjort til film med samme navn, av Alfred Hitchcock i 1963. "The Birds" er en av verdens mest berømte skrekkfilmer, og selv om den nå ikke lenger er særlig skummel på grunn av de utdaterte effektene burde den fortsatt være pensum for filmelskere. Derfor mener jeg at teaterstykket "Frykten" er en god nummer to for oss i den yngre garden som elsker film og gjerne vil få med oss klassikerne. Den er mer moderne, og snakker mer til de i vår tid enn Hitchcocks film gjør. Vi vil kanskje se filmen og ikke ta den seriøst på grunn av de nå "dårlige" spesialeffektene og lydene, mens "Frykten" til tross for sitt Hitchcockpreg og en tanke overdrevne blod-scener var veldig skummel og spennende!

Det er ikke kun på grunn av det tekniske den er mer aktuell i dag, men også på grunn av at handlingen er mer rettet til vår tid. Det handler om en liten gjeng politikere istedefor en småby-familie, og tema er rettet mot klimakrisen som er veldig aktuell i dag. Vi blir dratt inn i politikerverden og blir godt kjent med karakterene som alle virker en smule ustabile.

At stykket minnet om hvordan en film er produsert gjorde alt mye mer spennende og innbydende. Man følte ikke at man satt og observerte skuespillere med manus på en scene, det var lett å leve seg inn, nesten som en levende film like foran øynene våre. De brukte effekter som zooming, lyseffekter som minnet om sol- og månelys, et røykapparat, skygger som skulle være en fuglesverm og lyden var veldig lik den i en film. Det var spenningsmusikk når noe bygget seg opp, eller imens karakterene hadde en debatt. Alt det gjorde at stykket ble mer interessant for ungdom på min alder.

Kilde:

http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=12354&wce=aktuell

Antikkens påvirkning på vårt moderne samfunn

Det er over 1500 år siden antikken sees på som avsluttet og e ny tidsperiode startet, men likevel finnes det mye fra antikken den dag i dag. Da snakker vi ikke bare om gjenstander, men ting samfunnet har tatt med seg som språk og politikk. 

Vi behøver ikke en gang gå lenger enn til ordet ”antikken” før vi finner noe vi har tatt vare på fra perioden. ”Antikken” er et av mange ord som er basert på latin. Ordet ”antikken” er av det latinske ordet ”antiquus” som betyr gammel. Det latinske og det greske språket er nok den mest påfallende arven fra antikken. Språkene har hatt høy status både som kirkespråk og vitenskapsspråk, men også blitt brukt som grunnlag for flere europeiske språk. Italiensk, rumensk, fransk, spansk og portugisisk har utviklet seg fra latin. 

Politikken vår er også bygget på en arv fra antikken, demokrati og republikk. Begrepene har så klart endret seg en del siden den tiden, men grunntanken er den samme.  

Vi europeere har opp gjennom historien jevnlig hentet inspirasjon fra de gamle greske og romerske sivilisasjonene. Perioden 1400- og 1500-tallet sier vi var en ”gjenfødsel” av den antikke kunsten og litteraturen, den kaller vi Renessansen. Senere ble også Barokken og klassisismen på 1700-tallet inspirert av antikken. 

Moderne filosofi og naturvitenskap ble grunnlagt av Greske tenkere som Aristotoles og Platon. Og moderne lyrikk, scenekunst og militæret har også tatt mye inspirasjon fra grekerne.  

Men selv om vårt samfunn har tatt mye positivt med seg fra antikken og ser på perioden som et imponerende forbilde, må det også merkes at antikkens samfunn var preget av nådeløs konkurranse og mangel på medfølelse og barmhjertighet. 

"Skolen i Athen" av Rafael

Kilder 

W. Nygaard (2009) Tidslinjer, Aschehoug 

Illustrasjonsbilde hentet fra Wikipedia

Å lære vs. å undervise?

Læring er noe vi alle har gjort fra tidenes morgen helt til i dag, og vi skal fortsette med det til enden av vår eksistens. Men hva betyr egentlig "å lære"?

Læring er et begrep som handler om når mennesker eller andre levende organismer tar inn ny kunnskap. At vi får klistret noe nytt til hjernen, eller at vi mestrer noe nytt. Dette begrepet ble nok først brukt da mennesket lærte seg å bruke redskaper for rundt 200 000 år siden. Men da dette skjedde, da fantes det jo ingen lærer, det foregikk ikke undervisning. Disse menneskene lærte seg alt selv, de fant opp hjulet, øksa, utedoen osv. Etter hvert som de lærte ting må de jo ha vist hva de kunne til hverandre? Slik ble læreren til, og undervisningen startet. Det er iallefall min teori.

Undervisning er et begrep som har en viss sammenheng med begrepet "læring". Undervisning er når en person lærer fra seg noe til en annen. Undervisning for oss mennesker foregår som regel på for eksempel en skole og holdes av en lærer. Men undervisning kan være så mangt, det har da også en del å gjøre med oppdragelse? Når vi blir oppdratt som barn er det foreldrene våre som lærer oss om livet og om verden. Vi blir lært alt fra hvordan vi skal snakke og gå til hvordan verden startet og kommer til å ende.

Vi lærer noe nytt hele tiden, og vi klarer også å lære oss ting uten undervisning. Men undervisningen hjelper oss å lære ting fortere, og vi lærer ting vi ellers kanskje ikke hadde klart å lære på egen hånd. Jeg mener undervisning er en viktig del av vår utvikling, men hva vi blir lært, og ikke minst hva vi ikke blir lært er avgjørende. Vi er alle forskjellige og klarer å klistre mer eller mindre informasjon enn andre til hjernen, men hva lærerene og foreldrene våre lærer oss er jo avgjørende for hva vi skal vite om verden? Det gjør oss faktisk mye til den vi er i dag. Og det er ikke bare lærere og foreldre som underviser, det er media også. TV-selskapene plukker ut hva de vil sende i beste sendetid etter jobb og skole, hva barna skal se på når de kommer hjem fra skolen. De velger så og si hva de vil barna skal lære. Om de vil barn skal lære om prinsesser eller forurensing.

Bør vi ikke utnytte disse to begrepene for å gjøre mennesker smartere? Gjøre slik at alle kan like mye om hva som må til for å gjøre verden til et bedre sted? Nå høres jeg kanskje ut jeg er med i en missekonkurranse, men det er jo fakta? Folk vet lite om verden? Det er ytterst få som vet at verden slik vi kjenner den kan ende om ikke lenge, med tanke på hvor mange mennesker som finnes på denne kloden, og hvor mange år vår verden har eksistert. Og når vi tenker på at det er vi som har forårsaket problemet, og at vi bare har vært her i ca 200 000 år og kloden har eksistert i 4,54 milliarder år, er det vel opp til oss å fikse problemet? Men det er jo vårt tap...

Ordsky